Tilbake |

De ville kroppene i
     de myke sofaene

Dette er en forestilling om 9 jenter og 7 gutter. Noen vil kjenne seg igjen i noen av dem, andre i en annen. Noen kanskje har en kamerat som ligner på en av dem. Uansett håper vi at det vil bli lettere å snakke om det de gir uttrykk for. Vi presenterer ingen svar. Vi ser ikke ungdom eller ungdomstiden som et problem. Undomstiden er simpelthen noe vi sliter med og nyter hele livet.

INNHOLD:

• Å VÆRE DET NOEN ANNEN VIL AT JEG SKAL VÆRE - utdrag fra Hamlet av William Shakespeare, akt 1 scene 3. Musikk: Iver Bjurgren

• DE FRAVÆRENDE FORELDRENE - en scene fra filmen Requiem for a dream.

• DEN INDRE SMERTEN - en gitarsolo og en jente som skjærer seg

• PARALYSED - av Cecilie Jørstad, en sang om en som har blitt stående.

• OG MELLOM DEM LIGGER HAGEN FROSSEN - en scene om svik og kjærlighet (utdrag fra "Et UFO gjør entre." av Jonas Gardell).

• DET ENESTE HUN BEHØVER Å GJØRE ER Å PÅSTÅ AT HUN FINNES - den samme scenen, men med Jennys ord fra boken. Jenny er en jente av glass. Det er en sprekk i glasset.

• CHARLOTTE - en sang fra en beroliget jente, av gruppa Kittie.

• TA DET MED RO. DET FINNES ALLTID EN UTVEI - et utdrag fra Lars Saabye Christensens bok "Halvbroren", om når Barnum finner veien ut av danseskolen.

• SLIK SKAL GUTTENE VÆRE - et slags rap om hvordan jenter kan tenke og gutter kan tro - og aldri møtes de to.

• FOR ET ØK ER JEG - en scene ur Hamlet, akt 2 scene 2. om det å være seg selv, som seg selv.

• Into the woods- stum scene.

• INTO THE WOODS - av Steven Sondheim og musikalen med det samme navnet. En sang for flinke jenter.

• FLINK - en jente prøver å forklare en hemmelighet for sin kjæreste.

• MY FAVOURITE CLOSET - en sang av Cecilie Jørstad om alle de skapene man lukker seg inne i.

• FORTELL MEG HVEM JEG ER - et dikt av en ung jente.

• Å VÆRE DET NOEN ANNEN VIL AT JEG SKAL VÆRE
En jente

Den lyse stemmen:
Ja, jeg er lydig.

Den mørke stemmen:
Nå har jag pakket alt om bord
Når vind og anledning tillater
Ligg ikke der og drøm
Uten la meg høre fra deg

Den lyse stemmen:
Ja, det lover jeg

Den mørke stemmen:
Hamlet og hans snakk om kjærlighet
Er en motesak, et påfunn, en lek,
Pen, men med altfor kort best-føre-dato
En duft, en kort fornøyelse, ikke mer

Den lyse stemmen:
Åh, ikke mer?

Den mørke stemmen:
Nei, ikke mer.

Den lyse stemmen:
How should I your true love know
From another one?
By his cockle hat and staff,
And his sandals shone.
He is dead now, he is gone
He is dead, and gone.
At his head a grass-green turf,
At his heals a stone

Den mørke stemmen:
Muligens elsker han deg nå og enda har ikke
Svik og råskap forsøplet hans reine sinn men Ofelia betenk
Din ære, hvordan den vil bli skadet hvis du
Altfor naiv og villig lytter til hans lokk
Og skjenker ditt hjerte bort eller åpner
Jomfruelighetens skattkammer for
Prins Hamlets stadig sprengende lyst.

Den lyse stemmen:
(hun spiller av glassene) Oops! Shit.
Ja jeg skal huske dine kloke råd min bror.

Den mørke stemmen:
Vær forsiktig Ofelia, pass deg godt.
Hold følelsene tilbake, utenfor skuddlinjen
For lystens angrep, for alt som er farlig.

Den lyse stemmen:
Det er tid å gå, de andre venter.

Den mørke stemmen:
For ærens skyld er det mer enn nok hvis
Bare månen får beundre din skjønnhet.
Folk snakker uansett men gi dem ikke
Så mye som en lus å snakke om.
Selv en vakker vårdag lukter møkka - møkk!
Så pass deg, pass deg godt og forstå
All ungdom er en fare for seg selv.

Den lyse stemmen:
Jeg forstår og tar det til meg
Som en vokter for mitt hjerte.
Jeg har låst det inn
Nøkkelen har du selv, min bror.
Jeg er lydig.

< Tilbake

• DE FRAVÆRENDE FORELDRENE
Requiem for a dream

Tv: Tappy Tibbons, USA's Tv personlighet nr.1 Hans karismatiske personlighet stråler ut fra skjermen og inn i de tusen hjem.

PUBLIKUM: Juice by Tappy! Juice by Tappy! Juice by Tappy! OooOOOH! Tappy's got juice! OooOOOH Tappy!
.
TAPPY TIBBONS- Thank you! Thank you very much! Today's winner is a flight attendant from Washington DC. Will you please welcome Mary-
Harry Godfarb er en eksentrisk gutt med et forførende smil.

HARRY- Mamma! Mamma! Kom igjen'a

SARA- Harald. Vær så snill. Ikke ta fjernsynet nå igjen.
Harry snakker til den lukkede døra

HARRY- Hvorfor er du nødt til å gjøre en stor greie ut av det her? Hæ? Du veit at du vil kjøpe Tv'en tilbake fra pantbanken om et par timer.
Ikke noe svar

HARRY- Hvorfor må du få meg til å føle meg skyldig? Åååh…
Harry går tvers over romet til den tidlige åttitalls Tv'en med latterlige kaninører.
Harry begynner å dytte Tv'en mens den står oppå Tv-hylla si. Plutselig bikker den, faller nesten. Harry får øye på en tjukk sykkellås rundt Tv'en som er festet til radiatoren.

HARRY- Herregud! Hva er du prøver på? Hæ? Prøver du å få meg til å ødelegge min egen mors Tv? Eller ødelegge radiotoren?
Harry går bestemt bort til skapet

HARRY…Eller kanskje sprenge hele huset? Prøver du å gjøre meg til morder? Din egen sønn? Ditt eget kjøtt og blod? HVA ER DET DU GJØR MOT MEG? DIN EGEN SØNN!!

En tynn nøkkel kommer sakte til syne under skapdøra. Harry pirker den ut med fingerneglene og tar den opp.

HARRY- Hvorfor må du alltid føkke opp hodet mitt, for helvete? Hvorfor tenker du aldri på mine følelser? Hvorfor må du gjøre liver mitt så vanskelig?

Så, en svakelig stemme fra skapet -

SARA - Harald, den er ikke på grunn av deg. Innbruddstyvene..

HARRY- Men hvofor sa du ikke fra? Tv'en holdt på å gå i gulvet. Jeg kunne fått hjerteinfarkt.

Sara rister på hodet inne i mørket
SARA- Det går nok bra, skal du se, Harald

HARRY- Hvis alt går så jævla bra, hvorfor kommer du ikke ut, da?
Han prøver å åpne den låste døra, men klarer det ikke.
Skjønner du? Skjønner du at du alltid må gjøre meg frustrert?
Harry går bort til Tv'en, åpner låsen og begynner å trille Tv'en mot utgangsdøra. Han stopper utenfor skapet.

HARRY- Mamma? Mamma? Kom ut! Vær så snill, mamma. Ingen respons. Inne i skapet lukker Sara armene rundt knærne.

SARA - Dette skjer ikke. Og om det skulle skje, ville det vært greit, så ta det med ro. Alt kommer til å ordne seg. Det vet du. Til slutt er alt bra

Harry gir opp, slår ut med armene, mumler -

HARRY- Off, drit i det.

SARA - Dette skjer ikke. Og om det skulle skje, ville det vært greit, så ta det med ro, Seymour. Alt kommer til å ordne seg. Det vet du. (Bare vent, så skal du få se. )Til slutt er alt bra

Inne i skapet hører Sara utgangsdøra lukke seg. Hun mumler til seg selv -

< Tilbake

• DEN INDRE SMERTEN
Den indre smerten
-en gutt spiller gitar og en jente skjærer seg, teksten blir projisert.-

"If only I could cry out in pain
If only someone close died in vain
I would have a reason to disappear
Every little detail of me
Would finally mirrorize the sea
Leaving me with "see-through" flowers in a chain."

< Tilbake

• PARALYSED
Paralysed
-musikkvideo blir projisert.-

1.Yes, I hear the bloody phone call
I know I should reply
I should tip toe gently over
Say "Hello" and then "Goodbye"
But the sound is penetrating
Each cell of flesh and cries
I don't dare to make a move
And there no reason why.

2.I would bring a box of chocolate
You might serve English-tea
We could zap through all the programs
Of release for all eternity
But my feet is not responding
My eyes have turned to stone
I don't recall the numbers
I haven't caught the code.

Refry:
Paralysed I discover
That my heart is taking over
the beat of flapping feathers
whisper spells I will recover
I'll lift my wings and fly
From now on I need no alibi
I need no alibi

3.I`ve been waiting days and weeks
Now the sands are running out
The piercing sounds are dying
No demands to leave for doubts
My veins are sealed with silence
My throat is kind of soar
I `ll compromise my thoughts
and everything will be like before

I `m withering away
I am non-existing material
I`m solid as clay
Withering away

Paralysed I discover
That my heart is taking over
the beat of flapping feathers
whisper spells I will recover
I ll lift my wings and fly
From now on I need no alibi
I need no alibi

< Tilbake

• OG MELLOM DEM LIGGER HAGEN FROSSEN
Juha og Jenny

Juha:
Jeg går ikke ut fra rommet mitt før jeg hør bilen rygge ut fra innkjørselen og forsvinner. De skal til stormarkedet for å handle. (det sista ljudet dør ut) Bra! Nå er alt stille i huset, ingen skriker, ingen krangler, ingen synger, ingen støvsuger, slamrer eller banker. Møblene, parkettgulvet, gulvteppet, sofaen i stua alt er stille. Som etter et kjernevåpenkrig.
Ute lyser den første marssolen, luften er frisk. Det er som at alt er nytt, man kan glemme sine nederlag. Jeg går ut på altanen, setter meg tar en røyk. Huset til Jenny ligger i skyggen. Plutselig ser jeg henne. Hun står i vinduet og ser på meg. Vanskelig å se, halv skygge halvt utvisket, som en som nesten ikke finnes. Hun beveger seg ikke, men ser ufravendt på meg, som om hun utforsker meg.

Mellom oss ligger hagene frosne, nedsnødde hagemøbler, treet med huska der ingen lenger husker.

Jeg skjønner det ikke. Det er som om hun har sluppet taket. Vi har jo lekt sammen siden den dagen hun flyttet inn i nabolaget. Vi var bare fire år den gang. Det var mamma som tvang oss sammen. Jeg skrek og strittet helt til att hennes mamma kom med et glass saft. Det var slik vi traff hverandre, lukten av svart jord, en jente med snille blå øyne som bærer to duralexglass med saft, hun går langsomt for ikke å søle, helt og holdent konsentrert om saftglassene. Konsentrasjonen gjør henne alvorlig, hun sier ingenting, bare rekker meg det ene glasset og jeg drikker, solen skimrer i den mørke røde saften. Jeg ser henne i øynene når jeg drikker og da rødmer hun og løper sin vei. Siden den gang har det vært hun og jeg, de to, som søsken nesten. Her har vår barndom funnet sted, de dagene, de ukene, de årene som har vært vår tilmålte tid. Den tiden er over. Eller? Jeg får en uimotståelig lyst til å høre hennes latter.

(han begynner å skjære grimaser, krumbukter for å få henne å le. Hun ler ikke. Han henter telefonen, slår nummeret, hører signalene gå frem, prøver å få henne å ta røret men ikke, hun reagerer overhodet ikke, blir bare stående der hun står med ansiktet trykt mot glassruta ser på Juha som om han befant seg i en annen verden, Hun ser på ham som et utstoppet dyr fanget bak glasset i en monter på et museum. Telefonen ringer, mange steder i huset, forskjellige typer signaler, Jenny blir stående)

< Tilbake

• DET ENESTE HUN BEHØVER Å GJØRE ER Å PÅSTÅ AT HUN FINNES
Jenny:
Juha har sikkert en av sine snille dager. Han er ensom. Kanskje ringer han for å be meg over på en kopp te. "Kom over hit og drikk te da vel, det er så deilig her i vårsola." Jeg går over dit og blir der, helt til kvelden da mammaen hans inviterer henne på middag og jeg blir der og vi spiser popkorn og ser på TV-n, det er Kojak i kveld, og Juha sier at han skulle vært ute med kompisene i kveld man at han blir fordi det er koseligere her og jeg henter konfektesken og byr dem alle sammen og Juha skulle se på henne med kjærlighet, jeg rødmer, jeg rødmer alltid men kanskje ikke så mye. Alt skulle bli så bra bare jeg gikk bort til telefonen.
Juha:
Svar da! (Hun svarer ikke, han ser på henne, skjærer noen grimaser og legger på røret, ser på henne og gir seg)

Jenny:
(løfter røret, visker) Hallo! Hallo!
"Der oppe -
en liten fugl.
Et lite steg
Noen slag med vingene!
Den tør ikke.
Der nede-
En jente av glass. Det er en sprekk i glasset."

(Hun går ut gjennom glassveggen)
Jeg har et minne. Jeg står utenfor huset til Juha, jeg klemmer bursdagsgaven hans hardt i hånden, men tør ikke gå inn. Det er jo bare å ringe på! Men jeg tør ikke. Kan noen si hva man skal gjøre for å ikke havne utenfor?
Det er mammaen hans som oppdager meg og henter meg inn. "Men står du her ute i kulden? Hvorfor i all verden gjør du det?" Tenk om Juha kunne gjøre det samme nå.
Jeg skulle bare ha løftet av røret! - Kan ingen si hva man skal gjøre for å ikke havne utenfor. Ja jeg vet det - løft av røret, gå over og ring på døra. Det eneste jeg behøver å gjøre er å tørre å påstå at jeg finnes.

< Tilbake

• CHARLOTTE
Charlotte
(c-dur/Cm)

So, I m nothing
You took something from me
Now you disappeared
You re right where I want you
You said you wanted it all right

No, it`s not all right gn 3.
No, it`s not all right
No, it`s not all right

Now I m something
And your head is in my closet
Dead forever
they`ll never search it out of sight.

No, it`s not all right
So cold, I m flying
It´s so cold, so cold
It´s so cold, so cold

I´m flying
I´m flying
I´m flying
I´m flying
I´m flying
I´m flying
I´m flying
I´m flying
I´m flying

It´s so cold, so cold

< Tilbake

• TA DET MED RO. DET FINNES ALLTID EN UTVEI
Ta det med ro. Det finnes alltid en vei ut..

Det er en historie jeg gjerne vil dere skal høre. Den er fra en bok som heter Halvbroren og er skrevet av Lars Saabye Christensen.(Henter et speil og ber en im publikum å holden den for ham )Den handler om en gutt som er 13 år og 1.51 høy. Og i tillegg til det, så heter'n… Barnum. Mora og bestemora hans melder ham på danseskolen, så han skal få noen venner, eller kanskje til og med jenter. Men danse er det siste Barnum vil! Det er her halvbroren kommer inn i bildet. Han heter Fred, er kjempesterk og er Barnums helt. Han kaller Barnum en pyse, og sier han må komme seg ut av danseskolen med en gang. Ja, lett for han å si, dert, men hvordan da? Det er da Barnum får sin store åpenbaring. Dere vet hvorsdan det er, ikke sant; du møter noen, en jente for eksempel, og så sier du noe teit, og så blir alt bare pinlig. Etterpå kommer du på alt det geniale du burde ha sagt og gjort. Dvs. akkurat det motsatte. Det var det Barnum innså. Men da kan man jo spørre seg: Hva i helvete er det motsatte av å gå på danseskolen?

Ta det med ro. Det finnes alltid en vei ut..

Svaes Danseskole. Hva gir du meg for den. Svaes danseskole. Det var hit de hadde sent meg. For at jeg skulle få "en naturlig omgang med det annet kjønn."
- Lykke til Barnum sa far. Og hils jentene fra meg!
Nei, så faen, din feite kuk, sa jeg uten en lyd. Og gikk. Svaes danseskole. Luften i heisen var så tung av parfyme og hårkrem at den knapt kom seg opp gjennom etasjene. Jeg stod med ryggen mot speilet og holdt pusten. I garderoben hørte jeg en tørr stemme i et annet rom. Jeg skiftet og listet meg inn. Men ingen kan liste seg ubemerket inn i salen på danseskolens første kveld. Svae stod ved et bord med en grammofon på og sluttet å snakke straks hun så meg og det var straks. Hun lignet ikke enfiolin, men enflaggstang med et sort laken rundt. Guttene satt på harde stoler langs den ene veggensom dødsdømte fanger og pikene satt langs den andre veggen, ensomme, sminkete ansikter, som oljemalerier i speilet bak dem, og ingen såg på hverandre, for alle såg på meg.
-Javel, sa Svae høyt. Her har vi endelig sistemann. Og hva heter du?

Det var ikke en eneste kjent å se. Jeg bukket.
-Nilsen, sa jeg høyt.
-Sett deg, sa hun. Og la det være siste gang du kommer for sent, Nilsen.

Jeg begynte nesten å like henne. Hun spurte ikke hva jeg het til fornavn. Hun kalte meg Nilsen.

-I det kultiverte samfunn, sa hun, er dansen uttrykk for en festlig, glad stemning, en seksskapelig form, som ungdommen særlig møtes under. Dansen oppmuntrer sjelen, styrker legemet og gir den dansende god balanse, en vakker holdning og et godt herredøme over lemmene.

Jeg lurte på om jeg skulle le høyt og få det overstått, en gang for alle, men før jeg kom så langt, snudde Svae seg brått mot oss med pekefingeren i været som en skjev krok hun kunne henge skrottene våre på.
-Men i dansens tillokkende vesen ligger også dansens farer! Og jeg tenker da på overdrivelsen! Derfor skal dere huske følgende: Et ball skal begynne med rolige danseformer og likeledes avsluttes med slike. Efter en anstrengende dans bør man helst gå litt omkring til hjertet er falt til ro og hudvirksomheten har satt seg, og helst legge et lett plagg over skuldrene, særlig hvis drakten er utringet. Men det er heller ikke uten fare, jeg gjentar: uten fare å ha kjoler nedringet i den grad som nu dessverre er tilfelle.

Svae tidde noen sekunder og lot disse ordene synke.

-La meg også få si, med det aller største ettertrykk, at jo lenger man holder på å danse utover natten, desto mer svinner nytten inn, og det kommer en grense, en skjebnesvanger grense, da dansen slår over i sin ytterste motsetning og blir utelukkende til skade.

De fleste var nå på nervesammenbruddets rand.

-Men alt dette vet dere fra før! Og nå …

Det var nå slaget skulle stå. I denne grusomme stund var det helt stille, pikene stirret i gulvet, guttene satt på sprang, frosset fast i angst og svette og drømmers plutselige kulde. Verden ventet. Jeg samlet alle mine tanker, alle mine krefter, til den avgjørende og endelige omvendte handling. .

-Nå kan guttene på en rolig og verdig maner finne en partner.

Guttene reiste seg og stormet over gulvet. "Vær så god!" Noen hadde sett seg ut samme pike, og disse pikene, de peneste, de fineste, nøt hvert sekund av kampen, de smilte når det tilløp til knuffing foran stolene deres.

-Rolig og verdig maner!

Snart hadde de fleste funnet seg en partner. Det var flere piker enn gutter og de som ble sittende ensomme og forlatte, de mindre pene, de stygge, de tjukke og dumme, bøyde hodet enda lavere, i skam og fortvilelse, og trakk kjolene tettere rundt seg, som om det kunne hjelpe dem, nei ingenting kunne hjelpe dem nå, de var åpne sår, de var de døde veggprydene, de første som falt i danseskolens blodige slag. Og jeg kjente meg igjen. Da fikk jeg øye på en kar som beveget seg langsomt mellom parene, på vei mot en av pikene som var til overs. Han var lubben og liksom subbet langs gulvet, uten å gidde å løfte føttene i det hele tatt. Blazeren var krøllete og han hadde midtskill. Og piken han var på vei mot, rettet seg opp, og jeg så at hun likevel var pen, på en sånn skjør, nesten falleferdig måte. Jeg kan ennå se den vakre, missforståtte veggpryden som løftet blikket og ser oss begge, gutten som stanset foran henne og jeg som nærmer meg. Men det var ikke henne jeg løp bort til og engasjerte. Jeg engasjerte isteden han som skulle til å bukke for denne piken, og den langsomme, lubne gutten snudde seg forbløffet mot meg og knep øyene sammen.
-Hva? hvisket han.
-Skal vi danse? Gjentok jeg, tok rundt ham og førte ham ut på gulvet.
-Slipp meg, ropte han.
Men jeg slapp ikke. Jeg holdt ham fast og tok noen trinn.
-Slipp meg, din ekle dverg!
Han skrek. Piken ved veggen hadde reist seg. Og plutselig hadde det blitt helt stille igjen og alle stirret på oss. Da satte jeg kronen på mitt omvendte verk, mitt motsatte mesterverk. Jeg strakte meg opp og kysset ham på kinnet. Han slo meg i øyet. Og i det samme kjente jeg Svaes krok i nakken og stemmen som stod som en spiker i øret.
-Forsvinn! Forsvinn fra mitt dansegulv og vis deg aldri her mer!
Og det gjorde jeg. Slik møtte jeg Peder. Slik møtte jeg Vivian. Slik møtte Barnum sine første og hittil eneste venner.

< Tilbake

• SLIK SKAL GUTTENE VÆRE
Som gutter skal være.

Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som hele tiden
tøffer seg
Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som tøffer seg

lepper
Munn
skal være
med et søtt søtt smil
simpelthen
kyssbar

Øyne skal være
Store og klare
Øyne som ser
Øyne som ler
Bare for meg

Nesa sånn passe stor
Midt i fjeset
ikke altfor stor.

Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som hele tiden
tøffer seg
Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som tøffer seg

Maven vaskebretts 6-pac OK
Håret røfft
Men ikke så langt
Armer med muskler
ikke for tykke
sterke, så
absolutt sterke

Brystkassa fram
Ikke presse den fram
Avslappa holdning
Hold ryggen rett

Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som hele tiden
tøffer seg
Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som tøffer seg

Ører skal være
ikke for store
ikke stå ut
ører som hører
bare på meg

Snill men vågal,
Røff er helt topp
Ikke bajas ikke hysterisk
Men en som får deg å le
helt naturlig

Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som hele tiden
tøffer seg
Ikke falsk
Ikke macho
ikke en som tøffer seg

Slik skal guttene være.

< Tilbake

• FOR ET ØK ER JEG
For et øk

Å, for en skurk og ussel trell jeg er!
Ufattelig er det at en skuespiller
I et tilfeldig dikt, en liksom-smerte
Lar fantasien mestre sjelen slik at
hans hud blir blek, hans øyne tårevåte
Hans mine desperat, og stemmen brutt
Ja, så hans hele vesen svarer til
hans fantasi. Og alt for ingenting!

Hva gjør han hvis han får det samme stikkord,
den samme grunn til hevn og hat som jeg?
Han ville gråte fosser, spytte og
Skrike og sprenge alle ører! Han vil drive
en skyldig til vanvidd, gi en annen
et sjokk, forvirre den uvitende
helt til du tror det, skjønt det bare er et spill.

Men jeg,
En dvask og vissen slyngel, tusler rundt
og drømmer, brenner ikke for min sak.
Og legger ikke inn et ord for hun,
Hvis kropp og uskyld brott ble trampet på
Ved ond og heslig vold! Er jeg så feig?
"Nei da, alt går fint med meg!".
Slå skallen inn på meg,
Riv av mitt hår og blås det i mitt ansikt
Og trekk meg etter nesen, stapp min løgn
Tilbake i min hals - dypt ned i lungen.
Ja, bare gjør det! Jeg må tåle det!
For jeg har motet til en spurv, jeg mangler
galde til å bli forbannet over skjending.
Jeg ville ellers foret rotter med hans
Øyne, blod og tarmer - men nei da, ikke jeg.

Hva er jeg for et øk? Jo, det er tappert!
Jeg, bror av en kjær og voldtatt søster
Hun burde vel for faen hevnes
Men jeg, jeg står her som en annen tosk
Og snakker høyt og skjeller som en hore!
Fy faen!

< Tilbake

• INTO THE WOODS
Into the woods

Hva sa mor:
"Hør mitt ord!"
Ikke stå still, eller gå deg vill.
Kjempegodt råd på veien fram…
Men så møtte jeg ham.

Og han tok meg med,
til det vakreste sted,
som jeg aldri før visste om.
På en ukjent vei,
på en spennende vei,
lille snille jeg bare vandret i vei.
Og han gjorde meg så lykkelig,
Ja, leken og redd.

Og ham sa: "Kom inn, bare bli med meg inn!"
Hvordan visste jeg hva som kom?
Plutselig ett smil, hvilket livsfarlig smil…
Og jeg frøs så hett.

Der han holdt meg tett,
og han svelget meg hel
ned i mørke og slim.
Jeg fikk se ting som jeg aldri ville se.
Mens jeg famlet rundt i mørke
Ikke visste hva jeg gjorde

Så var bestemor der
og ventet nok en gang.
Og vi venter i mørket til noen får oss ut,
vi blir hentet ut i lyset,
Tilbake til start.

Jeg vet mye nå, mange viktige ting,
som jeg ikke før visste om.
Du kan ikke skjules bak uskyldige klær
De vil ikke verne om det du har kjær
Nye lyster, nye farer
de kan lokke deg i snarer
Selv om redsel kan gi spenning:
Flink, betyr ikke god.
Nå vet jeg,:
Vær ikke redd.
Vær forberedt sa bestemor
Er det ikke flott å vite alt
-og likevel ikke alt.

< Tilbake

• FLINK
Flink.

Han
Du er flink til å synge.

Hun
Takk. Å du er flink til å spille.

Han
Takk., da kan man si at vi er flinke begge to da.

Hun
Flink gutt.

Han
Hva sa du?

Hun
Flink gutt sa jeg. Er det ikke det man sier. Flink gutt. Flink jente.

Han
Det er vel ikke det samme! Nå jeg sier at du er flink til å synge så mener jag vel det å ikke noe annet, men hvis jeg sier flink jente så mener jeg vel at du er liksom ordentlig, på en flink måte, men verken for mye eller for lite eller..

Hun
Jeg bare tuller.

Han
Du er flink til å synge.

Hun
Når jeg var liten så sa alle at jeg var flink jente, jeg rydda rommet mitt og jeg passa på småsøsken, lagde frokost til pappa og mamma på lørdagsmorgen. Når jeg begynte på skolen var det alltid "Se på Ane! Spør Ane, hun vet jo alt. Tenk om alle hadde vært som Ane! Ane her og Ane der."

Han
Men det var vel bra det da.

Hun
Jada, flink jente, flinkest i klassen. Saken var jo at jeg aldri var flink nok. Man blir jo aldri "flink nok". Ingen kan forklare betydningen av flink,

Han
Mattias Flink…

Hun
Huh??

Han
Jo det var en massemorder i Sverige i begynnelsen av 90-årene, han skjøt 7 jenter, han var 19 år og het Flink. -Jeg vet ikke?

Hun
Kan man være flink til hva som helst?

Han
Ja, det kan man vel.

Hun
Du er flink til å spille fort.

Han
Å du er flink til å synge på engelsk

Hun
Å du er flink til å liksom dra tunga over tenna etter at du har spist.

Han
Du er flink til å bevege leppene når du snakker.

Hun
Du er flink til å dra snørra.

Han
Har du spist alt? Det var en flink jente!

Hun
Hvor flink da?

Han
Du er pappas allerflinkeste lille jentekrøll.

Hun
Åh, pappa du er så flink til å lage klikklyder når du klør deg i ørene.

Han
Klikklyder!??

Hun
Ja klikklyder, du vet, klikklyder. Når du har voks i ørene og du klør rundt så at det blir helt tett, vakuum liksom og så drar du ut fingeren og du har en liten brun klatt av voks på fingertuppen, da sier det klikk.

Han
Ja, også kan du klikke med ganen. Mmmmm. Det gjør så gott.
Hun
Pappa kan du ikke lære meg? - Pappa lærte meg aldri noe. Han passet på meg. Jeg var lydig.

Han
Du er flink til å passe inn.

Hun
Ja men er jeg flink nok?

Han
Om du er flink nok?

Hun
Ja, er jeg flink nok?

Han
Ja det er du vel….

Hun
Kan jeg bli flinkere da?

Han
Selvfølgelig kan du det. Alle kan det!

Hun
Jeg er flink til å spise lite.
Jeg er flink til å ikke spise.
Jeg har full kontroll over min egen kropp.
Fullstendig kontroll.

Han
Jeg er flink til å være gutt.

Hun
Flink gutt.

Han
Flink jente.

Hun
Jeg er flink til å stikke fingeren i halsen.

Han
Min!?

Hun
Nei, min!

< Tilbake

• MY FAVOURITE CLOSET
My favourite closet
(Hm,G,
(Hm,G,Hm/Ab,Bb+5
Hm,Hm/G,Fiss)

Little, little impossible me
I will fill your dreams with beauty
I'll lunge towards the sky
Stretch my arms to catch your eyesight
Then stepping patiently aside

Little, little invisible me
I will fill your eyes-with beauty
I'll fluster my wings and scream out loud
I'll sing the most beautiful tunes you've ever
heard in this world

Refr:Then, I'll crawl into my favourite closet
Hoping for someone to knock
But I will not let then in.
I'll crawl into my favourite closet
Scratching claws I've heard them before

I'll put a spell on you
I surely smell you
I'll measure you up and down
I'll jump onto your roof
We're swaying up and down
I'll take this as a proof
For keeping me around

Then, I'll step into my favourite closet
Hoping for someone to knock
But I will not let then in.
I'll crawl into my favourite closet
Scratching claws I`ve heard them before

Bridge: Secret room, secret room, secret room, secret room

After all, I'll stroll into my favourite closet
Hoping for you to knock
Then I might let you in.
I'll stroll into my favourite closet
Hoping for you to see me through
Hoping for us to
Stay like we do.

< Tilbake

• FORTELL MEG HVEM JEG ER
Fortell meg hvem jeg er

Fortell meg hvem jeg er
I dag, i går, i morgen
Som et speil vil jeg bruke deg
Hva ser du
fortell

< Tilbake